På Hemnehallen 29.03, tok jeg farvel med bestemor og bestefar. Deretter satte jeg meg ned i barnesetet mitt, og var klar for å kjøre buss til Tyrkia. Han som kjørte bussen prøvde å ta fra meg oppmerksomheten, men det klarte han ikke siden jeg er mye søtere. Mamma og pappa hadde sagt til meg at det var sol og varmt dit vi skulle, men ut av vinduet så jeg at det snødde!! Men Tyrkia er visst mye lenger borte. Vi må visst ta fly dit.
På Værnes, når vi skulle sjekke inn, fikk vi beskjed om at flyet var 1 time forsinket. Det hadde ingenting å si for meg, for jeg fikk løpe rundt mellom skranker, kofferter og damer. Enda gladere ble jeg da jeg fikk høre at jeg fikk være der i 3 timer til. Forsinket betyr visst at jeg får leke lengre.
Mannen bak skranken ville ikke at Olav M. Tøndel skulle få bli med på flyet. De andre kalte mannen en «tvarrinjpåle», men det er jeg ikke helt sikker på hva betyr.. Etter 1 time og 10 minutter kom alle seg gjennom sikkerhetskontrollen. Der var det en kjempefin butikk med mye nammenam! Jeg hadde lyst på alt, men jeg og alle damene måtte sette oss og spise litt mat.
På flyet, som egentlig er en buss som kjører i lufta (airbus), sovnet jeg. Det var godt å slappe av, i tillegg til at jeg fikk løpe i gangen når jeg ville. Alle syntes det var morsomt at jeg løp og snakket med dem. Jeg storkoste meg på flyturen, og vi kom fram til hotellet sent på kvelden.
Fredag 30.03 våknet jeg og fikk se noe jeg ikke hadde sett siden februar. Det var gult, sto høyt på himmelen og varmet opp hele lufta, sånn at all snøen var borte. Alle hadde korte bukser og var kledd helt likt da de skulle på trening. Min oppgave der var å passe på ballene og hattene, samt holde kontakt med banemannskapet. Alle ville hilse på meg. Jeg er nok sjefen!
På gresset løp damene etter samme ballen. Dette skjønner jeg ingenting av, siden vi har så mange andre fotballer å leke med.. På gresset hadde noen fargelagt hvite striper på kryss og tvers. Det har jeg også lyst til å gjøre! Siden det ikke kommer vann fra lufta her, så fikk vi mange flasker med vann. Trenerne maser om at vi må drikke mye og tisse blankt, men da blir bleien min så tung.. Når vi ikke trener er sengene flyttet ut, og damene sier at de ligger der for å få farge. Den fargen heter RØD!
I dag, lørdag 31.03, måtte mamma og pappa vekke meg. Men jeg ville sove lengre. Men på treningsleir er det ikke noe slaraffenliv, så damene måtte trene to ganger i dag også. Mellom øktene lå vi alle og slappet av ved bassengkanten. Jeg lå i vogna mi og sov litt til lyden av fuglekvitter. Men plutselig våknet jeg av at den eldste treneren brølte: «NEEEEEEEEEEEI, DIN FORBANNJA GRISBALLJ!!!!!!». Heldigvis var det ikke jeg som hadde driti denne gangen, for det var en pip-pip i treet som hadde driti på låret til treneren.
Det er Kil/Hemne som er på treningsleir. Kil/Hemne er også en runding vi har på skjorta vår. Alle damene har samme merket som meg, og det er kult. Jeg kan high-five! 3 ganger om dagen samles vi i et rom med mange bord, stoler og mye folk. Det er fordi jeg skal spise den halvvarme, vanlige Nestle-grøten min. Det er litt feigt, siden alle de andre kan velge og vrake mellom ca. 50 retter. Men etter middagen min i dag, fikk jeg smake mye deilig dessert. Nam-nam! Håper jeg får smake i morgen også.
Når damene ser meg smiler de hele tiden.
Vi har det kjempebra, og vi vil ikke tilbake til snøværet i Hemne!
High five!
Lucas